Mange har sikkert fått med seg Brennpunkt-dokumentaren, “Omsorg bak lukkede dører”. For de av dere som ikke er kjent med innholdet handler i hovedsak dokumentaren om hvordan eldre og syke får mangelfull bistand i forhold til sine behov. I tillegg belyses også problematikken knyttet til for lav bemanning, da mer spesifikt, for lav sykepleiedekning både på sykehjem og i hjemmetjenesten.
For å illustrere de “ekte” avvikene som skjer i eldreomsorgen enten de er hjemme eller på institusjon, har Brennpunkt valgt å benytte seg av skjult kamera. Det blir fremstilt som absolutt nødvendig for å kunne vise Norge hva som egentlig skjer med omsorg bak lukkede dører.
Problemet med denne vinklingen er todelt. Det ene er det juridiske og det andre er at det blir unyansert siden det utelukkende fokuseres på avvikene. Det er ikke nevnt noe om de tiltakene som er iverksatt for å øke kvaliteten eller all den gode omsorgen som blir utført både på sykehjem og i hjemmetjenesten. Det er bekymringsfullt at de som ser på denne dokumentaren vil bli sittende med en helt feil oppfatning av hva som faktisk er det store problemet innenfor Helse og Omsorgs-sektoren i Norge. Det er i hvert fall ikke bare enkeltindivider som begår avvik på sykehjem eller i hjemmetjenesten. Det er ikke bare de ulike avdelingslederne på sykehjem eller i hjemmetjenesten sin feil. Noen kan si at det er systemsvikt og på mange måter er det kanskje det.
Det som er litt mer bekymringsfullt er at dokumentaren ikke belyser all den gode omsorgen som blir gitt. Alle de ansatte som faktisk gjør en fantastisk innsats for å ta vare på syke og eldre. De fortjener mer enn applaus. De fortjener mer enn bedre lønnsbetingelser. De fortjener mer enn å bekymre seg for om de blir filmet med skjult kamera eller ikke. Det de fortjener er å kunne ha en arbeidshverdag der de ikke føler stress eller press og samtidig blir kompensert i henhold til den jobben som utføres. De aller fleste helsearbeidere sørger for at brukere får en verdig og god omsorg hver gang de er på vakt. Derfor er det mer enn avvik i norsk helsevesen. Avvikene utgjør heldigvis ikke den største andelen. Likefullt er avvik viktig i forbedringsarbeidet i alle organisasjoner. Vi må derfor aldri slutte å gjøre en innsats for å utvikle oss eller være åpne for tiltak som er ment for å øke kvalitet på både tjeneste og arbeidsmiljø.
Elin Ørjasæter, dosent i HR og arbeidsliv ved Høyskolen Kristiania, skriver følgende i sin kommentar til Brennpunkt-dokumentaren:
Hvor mange timer med god omsorg ble klippet vekk, for å vise den ene scenen der pleieren opptrådte uvennlig og uprofesjonelt?
Vi oppfordrer til å lese hennes kommentar til Brennpunkt-dokumentaren.
Det er dessverre noen mennesker innenfor helse og omsorg som ikke er så motivert i jobben sin. Disse må aktivt lukes ut og det må til enhver tid etterstrebes å opprettholde god kvalitet på rekrutteringen. Det samme gjelder arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Disse to tingene er helt essensielt å ha på plass for å sikre god drift. Økonomi spiller selvfølgelig også en rolle, men dette blir i stor grad prioritert mer enn det kanskje burde. Å drifte økonomisk forsvarlig mener vi det er en selvfølge at man skal jobbe for. Men dersom man sørger for et godt arbeidsmiljø, sikrer at ansatte føler seg sett, hørt og ivaretatt, så vil dette bidra positivt til kvaliteten på selve tjenesten. Slitne, overarbeidede og stressede ansatte genererer det motsatte. Da blir det lett avvik, uten at det nødvendigvis er deres feil bestandig.
Det er saker som må jobbes med og dette er ikke et forsøk på å bagatellisere de åpenbare avvikene vi blir konfrontert med i dokumentaren, men dessverre får hjemmetjenesten et litt ufortjent dårlig rykte gjennom det som Brennpunkt forsøker å fremstille. Sykehjem også. Det viktigste er likevel at slik det Brennpunkt fremstiller ikke er representativt for absolutt alle sykehjem og hjemmetjenesteavdelinger. Det er masse god omsorg som blir gitt hver eneste dag.
Vi startet opp med private hjemmetjenester i Gjøvik og Toten for å bidra til noe positivt. Ikke fordi vi mener den kommunale hjemmetjenesten eller sykehjemmene gjør en dårlig jobb. Vi så at vi kunne gjøre en forskjell i tillegg til at vi kanskje kan være en avlastning for en svært presset offentlig tjenestetilbyder. De står ovenfor en omtrent umulig oppgave til tider.
All ære til alle ildsjeler som hver gang de er på vakt gjør en forskjell for de som trenger det mest. Det er enten det er privat eller offentlig helse og omsorgstjenester.
Det er selvfølgelig viktig å belyse grove overtramp, men jeg er helt enig at en slik kun negativ vinkling gjør urett mot den omsorgen som ytes generelt og demotiverer både helsearbeidere og pasienter. Vi gamle får da angst av slike programmer og er inne på tanken « å samle piller» som Lise Fjeldstad sa. Men jeg applauderer tiltaket med en slik supplering som dere yter. Jeg har ofte lurt på hvordan femtiden som aleneboende vil bli, men å vite at jeg kan regne med å få hjelp, uansett, selv om man må betale for den, gir en slags trygghet.
Hei Christine, takk for din ærlige og positive kommentar. Vi setter pris på din støtte! 🙂