Vi har reflektert litt over hva som hadde vært det beste tiltaket for å øke kvaliteten på eldreomsorg i Gjøvik & Toten slik at de som er i behov av hjemmetjenester føler at de både får være med å bestemme selv hva de ønsker å få hjelp til og samtidig oppleve at den tjenesten de får er av høy kvalitet. Vi tror at brukervalgsordning kan bidra til dette. Norges regjering har utarbeidet en veileder for alle kommuner i forhold til implementering av brukervalg.
“I veilederen er det derfor benyttet en utvidet definisjon av brukervalg, som ikke bare vektlegger brukerens mulighet til å velge tjenesteyter, men som også inkluderer brukerens mulighet til å påvirke hvilken person som yter tjenesten, hva tjenesten inneholder, samt hvordan og når tjenesten ytes.”
Vi legger ved link til denne veilederen slik at de som vil lese den får mulighet til det: https://www.regjeringen.no/…/brukervalg_veileder.pdf
Innholdet i denne veilederen og vår personlige erfaring er hovedårsaken til at vi har startet InnOmsorg. Vi som privat leverandør kan faktisk bidra i en bransje der det trengs. Med fritt brukervalg koster det ikke noe for brukeren å bruke en privat leverandør til å utføre tjenestene som man fått innvilget av kommunen. Samtidig får kommunen avlastning dersom private aktører som oss kan bistå med oppdrag der det ikke kreves fagkompetanse for å utføre.
Vi tror at både kvalitet og livsglede kan øke ved mulighet til å velge. Vi tror også at kommunene trenger den støtten brukervalg kan være. Vi vet at kommunene gjør så godt de kan for å ivareta sine innbyggeres behov, men vi vet også at kapasitet er en økende utfordring. Vi får flere og flere eldre som er i behov av tjenester samtidig som færre og færre søker seg inn i helse og omsorgstjenesten. Vi tenker at et samarbeid mellom offentlig og privat tilbyder kan bidra til økt livskvalitet, økt brukermedvirkning og økt kvalitet.
Vi har mange som, av ideologiske årsaker, ikke ønsker private leverandører inn i helse og omsorg. Idèen om at man ikke skal bruke private aktører står sterkt hos mange. Men når man plutselig står i en livssituasjon der alt snus på hodet og resultatet er at man er i behov av hjelp, vil da ideologien være det man vender seg til, eller vil man kanskje ha et større fokus på å få den hjelpen man vil ha når man vil ha den?
Vi står klare til å gjøre en innsats og samarbeider gjerne med det kommunale slik at vi, sammen, kan hjelpe flest mulig.
Ikke for å bli rike, ikke for å utnytte eldre, men for å tilby en tjeneste der hvert enkelte individ bestemmer selv og kan påvirke i større grad når man vil ha hjelpen og hvem som utfører den. Vi tror nemlig det kan gjøre en forskjell i positiv forstand for de som er i en situasjon der man er i behov av bistand, er en pårørende som bor altfor langt unna eller der andre forpliktelser tar all tid slik at man ikke rekker bistå i hverdagen like mye som man kanskje hadde ønsket.
Er det da riktig at en ideologi forankret i politikk skal hindre dette eller skal man gjøre det man kan for at folk flest skal ha det bra?